Men nå er jeg gretten: Det er jo også slik at jeg gjorde en reportasje for IN-magasinet før påske, som helst skulle vært levert den dagen vi kom hjem. Jeg rakk ikke engang å skrive den ferdig før vi dro, så den var dømt til å bli forsinket. Men siden jeg satte meg ned med den dagen etter at vi kom hjem, hadde jeg håpet at det ikke skulle bli så drøy en forsinkelse likevel.
Da hadde jeg imidlertid ikke regnet med at reportasjepersonen skulle ha den i en uke til gjennomlesing! Nå har jeg måttet true med å sette originalmanuset mitt på trykk hvis jeg ikke får tilbakemelding i løpet av dagen.

PS: Og de gjorde visst klokt i å ta meg på alvor. For hva fikk jeg tilbake, annet enn en splitter ny artikkel, som hadde lite annet til felles med originalen enn at den hadde min signatur! Selvfølgelig hadde intervjuobjektet puttet inn så masse forherligende “fakta” om plastisk kirurgi at det ikke var mulig å få en hyggelig leseropplevelse. Vel er det et reklamemagasin jeg frilanser for,men jeg kan ikke gå på akkord med alt jeg står for, og stille meg helt ukritisk til plastisk kirurgi for dét! Jeg har ikke sakte og gradvis lært meg å leve med – og være stolt av - det jeg har av arr på kroppen, for å reklamere for at andre skal få sine fjernet! Jeg kunne ha lyst til å gjøre ham oppmerksom på det som (av andre) har vært oppfattet som mine fysiske skavanker, og spørre hva han hadde villet gjøre med dem, forutsatt deres – og min – historie!
Grrrrrrrrrrr!!! 

Jammen godt jeg har masse skolearbeid å henge fingrene i, ellers hadde jeg blitt gæær’n………..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sist vi skulle kose oss med fin middag, endte det med brannskade på mann og hjem, og da vi åpnet en flaske vin i går kveld var vi enda lykkelig uvitende om at vi skulle våkne til badedam på kjøkkenet, forårsaket av sprukket varmtvannsbereder hos naboen oppe.
Det eneste som mangler nå, er at ferieflyet styrter. I mellomtiden går jeg og legger meg, uten noen garanti for å stå opp den tredje dag, men med en drøm om at alt skal være i orden igjen når jeg atter vender tilbake fra de døde.

God påske )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg lurer på hvor mange jobbsøknader jeg har sendt i år. Begynte tidlig i vinter, med alle de stedene jeg hadde søkt i fjor. Av en eller annen grunn følte jeg meg ganske skker på å komme tilbake til samme sted som i fjor, men håpet har bleknet litt etter hvert. På denne tiden i fjor hadde de ringt for lenge siden…..
Nå hadde jeg så lave forhåpninger at jeg hadde begynt å søke på ting jeg ikke egentlig var sikker på om jeg kunne trives med, men jobb skal man jo ha, særlig etter studiene, når Lånekassens velsignelse opphører….. 
Så i formiddag satt jeg altså og lekte meg på NAV.no, oghadde akkurat sendt en søknad til Fædrelandsvennen, riktignok på samme stilling som jeg hadde søkt om tidligere, men denne var altså utlyst. Da den var sendt, gikk jeg tilbake til NAV, og holdt på å fylle inn en søknad til en sekretærstilling i kommunen (brrrr…) da det tikket inn en mail: Fædrelandsvennen vil ha meg i nyhetsredaksonen i åtte uker i sommer – hurra!

Kanskje unødvendig å si at jeg er/var gledelig sjokkert over at jeg fikk ansettelse uten så mye som en telefonsamtale, men man takker da ikke nei til slikt!?

Dermed kan jeg bo hjemme i sommer, kose meg med samboer og (forhåpentligvis) Lilleprinsen, og nyte solen på egen hageflekk noen små timer hver dag, og samtidig jobbe og tjene penger! Livet er fantastisk )

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

På en måte føler jeg meg veldig bråvoksen, når hushold, foreldreskap og jobbsøking er en del av hverdagen, men samtidig er jeg så veldig student, når jeg enda ikke har kommet meg offisielt ut av auditoriene….. Bare jeg får jobb til sommeren, skal jeg nok være lykkelig – men det er jo bare så sikkert som det er i disse sørgelige krisetider. I hvert fall når sjefen min fra i sommer enda ikke har klart å somle seg til å skrive en attest til meg, som jeg trenger aber plutslich for neste søkerunde.

Og mens jeg venter, får jeg bare fordype meg i pensum i diskursanalyse, og håpe at noen på kontorene i Bodø hade rett da de hevdet at de å ikke ha praksis-papirer ikke er vesentlig for å komme seg opp og frem her i verden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg gleder meg, men er også spent på tiden fremover. På mandag begynner jeg på to fag jeg ikke aner om jeg liker, og på torsdag begynner et til. Jeg har meldt meg opp til et mer enn jeg strengt tatt trenger, fordi jeg ville ha et i bakhånd i tilfelle jeg ikke kom inn på det jeg ville. Nå har jeg det, men vurderer å droppe det jeg egentlig hadde mest lyst på, rett og slett fordi det bare blir stress. Jeg skal jo skrive semesteroppgave i tillegg, og da blir det bare kaos å ha for mye….  

Ellers er det jo også nå alt egentlig begynner: Endelig skal vi være bare oss to sammen, i den flotte leiligheten vår, og nyte det. Stille og rolig, ingen farting og stress, og ikke tusen mennesker med forskjellige planer og idéer. Jula har jo bare vært kaos, først med 14 familiemedlemmer samlet i en leilighet i en story som alle ville se fra forskjellige sider. Og så kom beskjeden om at bestemor hadde trukket pusten for siste gang, og alle reiste hjem for å holde rundt hverandre en stund til. Godt å ha hverandre i en slik stund, men det blir veldig, veldig mye til slutt….

Så får vi se da, om det blir noen jobb etter hvert. I dagens marked kan man jo ikke regne med noen ting, men skjer ikke det ene, så skjer nok det andre. Det er snart bare et spørsmål om tid før vi ikke bare er to som skal dele leilighet….

Men først skal vi på kino. hele familien vil se Max Manus, så da gjør vi det sammen. Det blir siste krampa før alle løper hver til sitt…. *sukk*

Gleder meg 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er noen dager siden jeg kom sørover, men først i går tråkket vi over dørstokken til leiligheten hjemme. Gleden over endelig å sove i egen seng kan ikke beskrives! Og jammen var det lurt med en god natts søvn, for dagen skulle by på ymse utfordringer.

1: Jobbintervju hos Manpower.
Jeg har jo ikke heftige planer om å jobbe så intenst de siste månedene av min studietid, men det er lettere å ha en sidegeskjeft her i byen enn det var i Bodø. Anyway; skal jeg dømme etter samtalens flyt, vil jeg tro det gikk ganske bra. Det var i hvert fall ikke ubehagelig.
Sannsynligvis har jeg tid til å jobbe også, siden fagene mine er av den typen man kan lese seg til – hvis jeg kommer inn på dem, vel å merke.Det er jo ikke godt å si, for vitnemålene mine – fra alle andre steder enn Bodø – kom i posten i dag. Hvilket bringer meg over til utfordring nummer

2: Hente fire postpakker, og sortere innholdet.
Største Norgespakkene fra Posten, fullstappet av alt som ikke gikk ned i en koffert og en IKEA-bag. Altså det aller meste. På mirakuløst vis har nå en masse ting og rtang fått sin (bortimot) naturlige plass i leiligheten som minker for hver gang jeg er her. Men fint er det nå uansett. Veldig fint…. ) 

Sånn rent bortsett fra det, er det fortsatt masse rydding å gjøre, les: oppvask og sortering av klær. Noe MÅ på loftet, ettersom skapplassen vår en noget begrenset. Men selv om jeg sikkert burde gjort det akkurat NUH, frister det mer å sette seg ned med avisen og en kopp te. Stresse ned, ja….. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Skulle ønske jeg bare kunne lukke øynene, og sove bort det som gjør vondt. Samtidig har jeg gravet så dypt i ting, at jeg lengter etter å plassere ansvaret der det hører hjemme. Det skulle ha skjedd for mange år siden, men så enkel er ikke verden. Pokker ogå.
Jeg skal liksom bli journalist, men når mediebildet bare gjør meg sint og forbanna, lurer jeg på om det er verdt det: Å bare skulle finne frem til de unormale sidene/hendelsene som samtidig er negative, og ikke skulle se et positivt lys noe sted! Hvordan kan man ha formidlingsglede av noe sånt?

Sove…. bare sove nå…. så blir alt så mye bedre senere i kveld.   

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I går vasket jeg gulvet og vinduskarmene, og dro ut siste rest av innhold i klesskapet. I morgen tidlig må jeg vaske badegulvet, vasken og do, før flyttekontrollen kommer halv ni. Satser på at det går greit. Stå opp halv sju, så…

Og i går kveld skjedde endelig mirakelet jeg har ventet og håpet på i halvannet år: En av de "originale" russerjentene tok seg anledning til å snakke med meg! Helt typisk at det skjer like før jeg forlater åstedet, men bedre sent enn aldri. Selvfølgelig måtte vi jo også ut av huset for at det skulle skje, nærmere bestemt SydØst, som har åpnet der Tapasta lå. Jeg hadde avtalt med Spira at vi skulle ut og ta årets siste kaffe "eller et eller annet," og siden jeg ikke fikk rødvinsglasset jeg hadde så lyst på dagen før, passet det godt å ta det da. 
Det jeg ikke regnet med, var jo at Max (typen til Tanja, russerberta,) har en egen overtalelsesevne når det gjelder alkohol, og den særegne russiske skåle-kulturen godt plantet i ryggmargen. Dermed var det ikke vanskelig å overtale meg til å ta imot et par drinker, som gikk ned på russisk vis. *brrrrr*  
Enden på visa var uansett at jeg fikk overtalt Tanja til å spise middag sammen med meg på kjøkkenet i ettermiddag, som for å få en hyggelig avslutning på "godt naboskap." Men da skal jeg bare drikke brus, altså. Jeg skal tross alt tidlig opp i morgen.

Nå gjenstår det bare å finne ut hvordan jeg skal få med meg den nydelige tørkede rosebuketten som har hengt på veggen siden jeg fikk den i september i fjor. Jeg kan nok kaste mye rart, men som det symbolet den er, fortjener den en bedre skjebne. Og når jeg har funnet ut det, er det are ett å si:

Bye bye, Bodø )     

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det er egentlig kortversonen av dagen i dag, som strengt tatt har bestått av svært lite. Men jeg har fått ryddet ut av – og vasket – tre av fem bokhyller, og to av tre baderomshyller, og de eneste grunnen til at ikke resten er tatt, er at jeg trenger tingene som står der frem til avreise mandag morgen.

De siste dagee har jeg virkelig vært drittsur, sint, irritert og lei meg, men nå har jeg bare bestemt meg for å prøve å smile til en verden som bare vil være jævlig med meg. Derfor murte jeg meg inne med en skikkelig "jentebok" etter å ha vært på butikken i går, og tenkte ikke noe mer på rydding og pakking før i dag. Og dermed har jeg altså fått tømt nevnte hyller og en skuff til, og begynner å tro at jeg kan få mesteparten av det gjenværende livet mitt stappet ned i mine to kolli.

Selv om jeg var på juleavslutning med klassen i går, hadde jeg av en eller annen grunn avsindig lite lyst til å drikke. Mest fordi alle andre drakk, og fordi jeg drakk så mye sist jeg var hjemme. Men i dag er det lite som hadde fristet meg mer enn et glass rødvin, om det var aldri så lite. Men jeg er altså ikke så desperat at jeg løper over til Mama Rosa’s pizzarestaurant over gaten – i mørke og snøvær - bare for å få meg et glass vin. Der går grensen.

I stedet tillot jeg meg å snoke litt i skapene til russerne. De har det med å ha en åpen kartong som de ikke merker om det blir noe borte fra. Det hadde de ikke nå, men tror du ikke de har sikret seg mot vinterkulda med et helt lager med tsjekkisk sterkøl og et par flasker rødvin i stedet, da? Pokker også…. Men hvis de fortsatt står der når jeg reiser på mandag, er det en viss fare for at jeg tar med meg en av dem, som en "takk for sist og godt naboskap" – på pur f…. ;p

Intil videre består dagens kos av cola og "Premium dark" sjokolade med sitron og ingefær. Fantastisk! Denne må jeg huske! Det er ikke mye som kan måle seg med Norsk Melkesjokolade og Bamsemums på sjokoladefronten, men skal du først ha så mye kakao at det begynner å likne sunt, var denne perfekt! O’ jubel! (Selv om jeg gjerne skulle hatt en lakrisrull og en jordbærfisk eller to også…)  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Sånn – der var det ute av systemet. Håper jeg. Det rant over litt i dag, med alle tankene og stresset som ligger der i utgangspunktet, og dette på toppen. Menmen…..

Klassebilde er kaos. I hvert fall når det skal tas i løpet av en halv time, tre rom skal prøves ut som arena, og noenogførti studenter har ditto antall meninger. Vi endte opp ute, der jakker og kåper dekket over alle forsøk på å imøtekomme pålegget om "finstasen." Jaja… Noen av oss prøvde i hvert fall…… 

Nå har jeg fått byttet inn busskortet mitt også, og blitt noen hundre kroner rikere. Bare synd at billetten tur/retur skolen som jeg må kjøpe i morgen ettermiddag koster bortimot femti kroner, mot to klipp på kortet til en samlet verdi av 20. Men bedre det enn å sitte med et kort jeg ikke får byttet inn på lørdag fordi busskontoret er stengt.

Nok en gang hadde jeg heftige ambisjoner om å begynne på prosjektbeskrivelsen min i ettermiddag, men det frister ikke nå. Jeg vil bare pakke og kaste ting vekk, for å bli mest mulig reiseklar på kortest mulig tid. Lurer på om jeg skal begynne å vaske allerede også, men det er kanskje litt tidlig. Satser på å få gjort endel i morgen….   

Tips oss hvis dette innlegget er upassende